Du ska ikkje sova bort vinterdagen

Men det er akkurat det du gjør når du kommer hjem fra fest på morgenkvisten, når byen er helt stille og ikke et menneske kan sees på vei hjem gjennom de snødekte gatene. Noe som er både trygt og skummelt på en gang.

Og du har vært på fest med en gjeng av dine fantastiske gode venner og har klart å regulere alkoholinntaket til akkurat passe, ikke for mye og ikke for lite, akkurat nok til å le og danse og synge deg gjennom kvelden og natten. Og ledd har du gjort i massevis. Av samtaler du har hatt med mennesker du aldri har møtt før. Ofte er de latterne de beste, når man møter folk man automatisk kan le med. Ikke bare fnise, men gapskratte høyt og lenge. Og igjen og igjen.

Og du har klemt dine venner og dere har fortalt hverandre at dere er fantastiske fordi noen ganger så blir man så glad i noen at det renner over og må ut. Og så ler man av det etterpå. Og du har fått en tekstmelding fra en person langt borte som fremkaller en merkelig følelse i magen.

Og når du omsider skal avslutte kvelden, går du ned trappen med flagget til tops (et svenskt et, faktisk!), og musikken som spilles er en shanty som bringer frem gode minner om en vår, en bursdag og en seilas på nordsjøen:
"Leave her, Johnny, leave her,
ooh leave her, Johnny, leave her.
For the voyage is done and the winds don't blow
and it's time for us to leave her!"

DA kan du gå hjem med vissheten om at du er et heldig, priviligert menneske.