Jeg blir besøksvenn

I dag skal jeg gjøre noe jeg har tenkt på veldig lenge. Jeg skal på møte hos Røde Kors og bli besøksvenn. Det vil si at jeg får id med passbilde, blir referansesjekket, og får tildelt en gammel dame eller mann som jeg skal besøke regelmessig.

Jeg føler at det er et stort skritt å ta, spesielt fordi jeg har hatt det i hodet så lenge, og nå gjør jeg det endelig. Jeg vet jo at jeg liker å ommgås eldre mennesker, og at de ser ut til å like å omgås meg.

Jeg tror ikke at jeg redder verden ved å gjøre det. Jeg burde sikkert blitt blodgiver istedet. Eller jobbet frivillig på et barnehjem i Afrika. Men kanskje, bare kanskje, kan ett eneste menneske få en litt bedre hverdag av å bli kjent med meg? Og kanskje får jeg en ny venn?