Alt som glimrer

Scenario på jobb:

Det er ettermiddagen, og inn døra kommer en suspekt type, i skitten joggebukse og boblejakke, bærende på en rema-pose med ølbokser i og lukter ike spesielt godt (det kjente altså til og med jeg med min dysfunksjonelle luktesans...).

Vi blir automatisk litt på vakt, fordi vi står i et lokale omringet av verdifulle stener og edle metaller, og man vet aldri hva slags hensikter de har med å komme inn til oss, de som så åpenbart ikke har tenkt å kjøpe særlig mye.

"Eg ska bare se litt!"

Og det må han jo få lov til. Jeg er vant til å gå ut ifra at alle mennesker har gode hensikter til det motsatte er bevist. Han går en runde rundt i butikken og kikker på alt i skapene og utstillingsvinduene våre, før han igjen setter kursen mot oss der vi står.

"Om tre uker kommer Jesus igjen, sant? Og når han kommer skal han ta alt gull og sølv. Ikkje vett eg ka han ska med det, kanskje han ska bruke det til noke annet."

Og jeg må smile litt skjult for meg selv, fordi jeg synes det er et veldig bra poeng! Hva skal han med det, liksom.

"Så da slipper dokker å sitte å vokte på det. E dokker ikkje glad for det da?"

Sier han idét han forsvinner igjen ut av døra vår. Ut i mørket. Og vi får noe å snakke om og tenke på resten av kvelden.