Home is where the heart is

Når man våkner søndag morgen med en kropp som bærer tydelig preg av den salige blandingen champagne, hvitvin og gin & tonic kvelden i forveien, er det en velsignelse og forbannelse å være eier av verdens mest komfortable sofa. Hele dagen har jeg sittet her nå, omringet av puter og tepper, og småslumret.

Sånne dager har jeg et tosidig forhold til. Innimellom slagene er det både godt og lurt å ha dager der man ikke gjør noe som helst. Men på den andre siden blir jeg fort opprørt og får dårlig samvittighet over at jeg ikke gjør noe. Spesielt fordi jeg har en hjemmeeksamen liggende og venter på å bli skrevet. Noe jeg sannsynligvis ikke kommer til å gjøre. Dette er ikke året for skole.

Det som derimot er helt fantastisk på sånne dager er å bo sammen med en person som du kjenner så godt og som kjenner deg så godt, som har vokst opp med deg og vet nesten alt om deg. Da går det an å sitte i sofaen hele dagen uten å nødvendigvis gjøre så mye, men likevel ha det bra. Og spise mat sammen, og virkelig være en familie og et hjem. Det som jeg har savnet i mange år i min rotløse, "omflyttende" studenttilværelse.

Jeg kjenner at jeg er hjemme nå. Dette er hjemme. Det er godt å ha et sted å hente fram roen og kjenne på den.