Uten tittel

Skrive det av seg. Formulere det i ord. Ned på papiret. Ned på tastaturet. Ut på skjermen. Ut av hodet. Puste litt lettere.

Ordene: Redsel, sorg, sinne, fortvilelse, medlidenhet, dårlig samvittighet, avstand. En evigvarende karusell som går rundt og rundt, som i ett av disse gamle tivoliene, hvor klovnene er skumle og klipt ut av en skrekkfilm.

Og du som gråter i telefonen.

Og jeg hater at du er på sykehuset igjen, samtidig som jeg synes det er betryggende.
Og jeg hater å være så langt unna, men samtidig gir det meg avstand til å takle alt på min måte.
Og jeg blir redd når du ikke svarer når jeg ringer, men jeg vet det er fordi du er opptatt med dem som behandler deg, redder deg, forlenger deg.

At tiden går for fort har fått en ny mening.