Neste kapittel

Det ringer lenge uten svar. Jeg venter. Kanskje du er opptatt med noe.

"Er det deg, Alice?"

Jeg hører fra første ord at det er noe annerledes i dag. Hjertet synker litt. Du har akkurat blitt operert, en svulst ut fra ryggen. Selv om legene sier at det har gått bra så vet man aldri. Det er så skummelt med ryggraden og alle nervene der. Og i tillegg så kompliseres ingrepene litt av alle medisinene.

"Jeg hadde sånn problemer med å få tak i telefonen, skjønner du."

Jeg spurte senere. Telefonen lå rett ved sengen din.

"Jeg har så vondt i rygen, og nå kommer legen. Jeg ringte etter hjelp nettopp. Vi får snakkes senere."

Samtalen har vart under fem minutter. Jeg sier ok, og at du får ringe meg opp når du føler deg bedre. Det ble to dager senere.