Gamle damer i nye biler

Det er ingen hemmelighet at jeg liker gamle mennesker. Og at de liker meg. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Kanskje er det bare det at det er lett for meg å se gamle mennesker som nettopp det, mennesker. Kanskje har jeg en veldig gammel sjel. Kanskje er det fordi jeg alltid har sett på alder som bare et tall. Uansett grunn så har jeg hatt mange fine møter med gamle mennesker de siste årene.

Gamle mennesker er så vakre. De går med sånne bittesmå skritt. De beveger seg saktere. De har sin helt egne klesstil. Og de har så fine ansikter med mange rynker og linjer. Når jeg ser disse skjønne skapningene må jeg undres over hvorfor vi er så desperate etter å holde oss unge i dette landet.

Og så er de morsomme! Jeg sto og ventet på bussen sammen med noen gamle damer. Vi skulle akkurat til å gå inn, da en fancy sportsbil kjørte forbi. Jeg skjønner ingenting av bil, så jeg kan ikke si hva det var, men jeg kan beskrive den: Den var søvgrå, og veldig... lav? Senket? Uansett, den så i det hele tatt ut til å være bygd for fart. Da den stoppet på rødt lys, utbrøt den ene damen plutselig til sin venninde: "En sånn bil kunne eg ha tenkt meg!" Jeg fniser litt for meg selv, klarte jo ikke å la være. Så merker hun det, og setter de store øynene i meg. "Ja, tror du ikkje det ville passet bra?"

Og da måtte jeg le høyt, og innrømme at det sikkert ville vært helt perfekt. Og skulle virkelig ønske at jeg en dag traff henne kjørende i dette råskinnet av en bil. Jeg håper hun hadde kjent meg igjen og tutet høyt og lenge!