Parkeringsplasser, gatemagasin og fordommer

Så rare dagene er. Jeg gjør ingenting, og likevel skjer det masse rundt meg.

Turistene har inntatt byen, og det er varmt og klamt og overbefolket uansett hvor jeg går.

I dag spurte en mann meg om det var lov å parkere der han hadde satt bilen. Og da jeg kunne fortelle ham at det var det desverre ikke, det var reservert for soneparkering, og at nærmeste plass var i nabogaten eller i parkeringshuset like ved, satte han opp store øyne som om han aldri i livet hadde forventet seg et såpass utfyllende og kunnskapsrikt svar fra meg. Sånt synes jeg er morsomt. Alle er ikke alltid slik man tror.

I sammenheng med det er jeg kjempeglad for disse selgerne av gatemagasinet Megafon som vandrer rundt i bygatene for tiden. Disse er rusmisbrukere eller folk med andre problemer som gjennom denne jobben klarer å skaffe seg en hederlig inntekt, og slipper og f.eks. tigge. Jeg har hørt mange kommentere at de ser så "vanlige" ut, og jeg har ofte tenkt på det selv. Og det synes jeg er så glitrende, fordi disse menneskene hver eneste dag bidrar til å utfordre fordommene våre om hvordan en rusmisbruker skal se ut.

Jeg strever etter å være så fordomsfri jeg bare kan. Jeg synes selv at jeg er ganske flink til å ha et åpent sinn i møte med mennesker. Men jeg er ikke god nok.