Humor på avveie

Jeg er nok ganske lett å glede. Og kombinet med en til tider sær humor, kan det resultere i noen ganske merkelige situasjoner.

Som da jeg i dag satt og så på reklame, og denne ørkenrøver-reklamen for iste kom. Det er et lite øyeblikk der kasettspilleren streiker, og man bare hører den lave klimpringen til han som spiller et slags strengeinstrument.

DET synes da jeg er hysterisk morsomt, forstå det den som kan. Jeg synes nesten det er litt flaut å innrømme at jeg lo veldig, veldig høyt. Det er noe med det ansiktsuttrykket og den dårlige spillingen i kombinasjon.

En annen ting jeg må bekjenne er at jeg så en episode av "Allo, allo" forrige lørdag. Og lo. Og lo.

Et tredje og siste eksempel på min merkelige humor er at jeg har sett dette klippet daglig den siste uken:



Betyr det at jeg trenger hjelp?