Min venninne giftekniv

Hver sommer de siste fem årene eller noe sånt, har jeg hatt en sommerjobb der jeg er mye i kontakt med gamle mennesker. Dette har ført til veldig mange fine opplevelser, episoder og samtaler, og jeg har fått meg to venninner på henholdsvis 80 og 90 år, som jeg jevnlig besøker, skriver brev eller tekstmeldinger (!) til.

I dag besøkte jeg den ene. Hun er litt mer oppdatert på verden rundt seg enn mange av de andre gamle damene jeg treffer. Der de går med gammeldamekjoler, går hun med rutete shorts. Når de byr på kaker og vafler, henter hun fram en is og insisterer på at vi skal sette oss ute og sole oss. Vi kan prate om overaskende mye mellom himmel og jord.

Som venninner flest spør hun meg om hvordan det går med kjærligheten når vi møtes. Og jeg måtte jo denne gang innrømme at det ikke går best for tiden. Og det syntes hun jo var synd, og spurte om jeg var lei meg. Og da ble jeg litt blank i øynene, men heldigvis så ser hun så dårlig at hun ikke la merke til det. Men hun mente at det ville nok ordne seg igjen:
"Det går jo itj an å få nånn som e likar enn dæ..."

Og så, etter noen minutter, hadde hun plutselig kommet på at hun visste om en mann til meg. En lege til og med, som hun hadde fleipet med at hun skulle finne en dame til. Og da jeg fortalte at jeg hadde time på det legekontoret dagen etterpå, ble hun helt vill:
"Æ skull ha vært med og vært giftekniv!"
Og det var ikke måte på reklamering som følgte på:
"Han har så fint et smil! Og så fine tenner!"
"Han tar itj kæm som helst da, men æ trur han villa likt dæ."

Heldigvis ble alt dette ble sagt med en humoristisk tone. Men jeg har aldri blitt spleiset før. Og ihvertfall ikke av en 90 år gammel dame. Så det blir spennede å se hvor dette ender...