Plystrekongen

Scenario: Jeg er på butikken og handler mat. Det er ganske folketomt i lokalet, en av de ansatte (gutt i 20 årene, blond, middels høy) rydder i hyller og setter inn varer. Han plystrer høyt for seg selv de første tonene i "Norwegian wood" gang på gang. Enten gjør han det bevisst, eller så tenker han ikke over det i det heletatt som man ofte ikke gjør når man nynner for seg selv.

Uansett: Når man hører andre plystre/synge/nynne på en sang man kan, har man lett for å bli smittet. Så til slutt har jeg rundet butikken og kommet til kassa, etter å ha hørt ham plystre akkurat den strofen ganske mange ganger. Selvfølgelig er det han som slår inn varene mine også. Akkurat i det jeg tar i mot kvitteringen og putter den i lommeboka mi, hører jeg meg selv nynne lavt akkurat den samme strofen.

Det var ganske flaut. Håper ikke han trodde jeg prøvde å gjøre et poeng ut av plystringen hans, eller oppnå kontakt eller noe sånt. Jeg lo ihvertfall lavt for meg selv. Det gjorde sikkert ikke saken bedre...