Kavalkade: 2006

Jeg pleier alltid å konsentrere meg for å prøve å kjenne det øyeblikket hvor det skjer. Det sekundet hvor det vipper over fra det gamle til det nye, et magisk øyeblikk hvor alt starter på nytt. Jeg er overbevist om at det er der. I det klokken nuller seg ut, og vi er i gang med et nytt år. Så langt har jeg ikke klart å kjenne det. Jeg tror det må ha druknet i rakettene. En nyttårsaften skal jeg reise opp på fjellet, eller et sted langt fra folk, der alt er stille. Kanskje jeg kjenner det da?

Det er på tide å rette blikket fremover mot det nyfødte året, og dets muligheter. Den første dagen har ihvertfall vært helt fantastisk, lista har blitt lagt høyt. Jeg startet 2007 med å dra på fjelltur med en gjeng forholdsvis nye venner, en smule redusert etter en særdeles hyggelig nyttårsfeiring. Det var bedre enn det kan høres ut som. Deretter en god middag, og kos og kortspill med hylende latter ut i de første timene av 2. januar.

Men før man retter blikket frem er det fint å oppsummere hva året som har vært egentlig har vært for noe. Har 2006 vært et bra eller dårlig år for meg? (Andre kan jeg jo ikke svare for...)

-Jeg har trappet ned på jobben min. Dette har betydd mindre penger, men mer tid til å bruke på ting jeg har lyst til, fremfor ting som tar mye av energien min, uten å gi noe tilbake. (Det beviser nok en gang at penger ikke er lykke :)

-Jeg har begynt å synge i et fantastisk kor, som gir meg så mye. Jeg skal prøve å mase mindre om det nå, men det er en av de mest verdifulle tingene 2006 har brakt meg. Jeg har involvert meg i studentteateret, riktignok er dette i begynnelsesfasen, men det ser lovende ut.

-2006 har brakt meg mitt hittil lengste kjærlighetsforhold, og det ser ut til at det kan vare et stykke ut i 07 også.

-2006 har lært meg mye om meg selv, hvor mine grenser går i forhold til hva jeg kan klare. Jeg har lært meg at det er lov å ikke være så sterk hele tiden, og at ingen kan klare alt. Det går an å reise seg når man faller.

-Året som har gått har vært preget av de vanskelige tingene som skjer med familien, og hvordan uforutsigbarhet og hjelpeløshet kan være grusomt å forholde seg til.

-2006 har også vært et år hvor jeg har gjenoppdaget mange fine vennskap, både nære og fjerne, og dessuten knyttet mange nye.

2006 vil bli husket som litt kontrastfylt. Fylt av optimisme, men også en god dose bekymring. Det har vært et fint et. Og nå sier jeg farvel til det. Og ønsker alle sammen godt nytt år, og håper på at neste års kavalkade vil være en fryd å skrive.