En ymsepost

Noen ganger kan en kveld ta en uventet og velkommen vending. Jeg hadde planlagt å ta en rolig hjemmekveld i går, skulle ut og spiste god mat med Å og mor, og deretter kanskje legge meg tidlig.

Men så fikk jeg en veldig hyggelig tekstmeldingsinvitasjon fra et relativt nytt bekjentskap, og da kjente jeg med en gang i magen at jeg hadde virkelig lyst til å treffe henne. Så jeg tuslet bort så snart jeg hadde spist den tidligere omtalte middagen (to fluer i en smekk er en flott oppfinnelse). Og det er jeg glad for. Jeg kan ikke beskrive hvorfor det var så bra, men jeg har en følelse av at dette er en begynnelse. Håper jeg har rett.

Det er utrolig merkelig å se hvordan nye mennesker oppfatter deg... I går fikk jeg høre at jeg var så morsom. "Men det har du sikkert hørt tusen ganger før". Nei, det har jeg faktisk aldri hørt. Men det var veldig fint. Et hakk bedre enn tungsindig, haha!

Og så skulle jeg ta følge med to andre hjem. Da kunne man høre følgende replikker:

A: Æsj, det e så ækkelt med sånne flekka på fortauet! Du veit aldri ka det e, om det e nånn som har spydd, eller sølt nå, eller....
E: ...Eller om det e papp som har løst seg opp.
(Det skjer nemlig ofte i Bergen det...)

L: Det e så dritt å gå heim i regnet med nye støvlettar som ein har impregnert. Det funkar aldri, eg blir alltid våt på høyre fot.
(Kanskje det er L sine føtter som er litt spesielle, jeg har ihvertfall aldri opplevd den skjevheten)

Dame: You want to buy a rose?
L: Hæ? Ka SKA me med det?
(Det praktiske seirer over det romantiske)

Og så litt på etterskudd:

Luke 16:

Jeg er glad for at jeg har fått sett litt blå himmel de siste dagene.

Luke 17:

Jeg er glad for at jeg har mange hendelser å se fram til også på nyåret.