En annerledes post

13. desember er lysdagen. Lucia og alt det der. Her i Bergen er det ganske mørkt på mange måter. Men lyset må da nå frem hit også etterhvert...?

Jeg har endelig begynt julegavehandelen. Det gikk overraskende fort da jeg først kom i gang, mangler ikke så mange nå. Og det er jo koselig å bruke penger på ting som du tror mottakeren kan bli glad for. Mer enn å bruke pengene på regninger og utgifter ihvertfall. Eller seg selv, jeg får så dårlig samvittighet av det. Har ikke helt hatt økonomien på styr dette halvåret. Å bo midt i Bergen sentrum er dyrere enn man skulle tro.

Jeg er litt melankolsk i dag. Noen sa for lenge siden til meg at jeg var en tungsindig person. Jeg synes ikke det. Jeg ser på meg selv som lett til sinns, er ofte glad og smiler så mye at jeg allerede har fått en smilerynke som ikke går bort. Men når man blir ordentlig kjent med et menneske må man ta med alle sidene til vedkommende, og om man er tungsindig til tider, kan det ha noe å gjøre med impulser man får fra andre også. Vel, vel...

Heldigvis finnes det alltid en kur. Jeg skal synge i kveld. Og jeg har kjøpt meg Schubert på kjempetilbud på platekompaniet. Og Julian Berntzen. Og David Bowie. Og om alt dette slår feil, har jeg jo alltids 80-talls hylla mi. Den dagen den svikter, da er det grunn til å begynne å bekymre seg.

Luke 13:

Jeg er glad for at jeg er fornøyd med mitt eget utseende.

Postpost: Melankoli, er ikke det et fint ord forresten? Det høres ut som en melodi. Melankoli. Melankoli. Nesten som kolibri. (Er visst ikke bare Betty som blir inspirert av postene til Trond :)