Å reise

Jeg står på hodet ned i en koffert. I morgen vendes nesen nordover igjen, for første gang på et halvt år. Jeg har en kriblende følelse i magen, som alltid når jeg skal ut og reise. Har jeg pakket nok? Har jeg pakket feil? Har jeg pakket for lite? Hvordan vil det føles å komme frem? Hvordan vil det føles å komme tilbake? Hvem møter jeg? Hvem møter jeg ikke? Hva har forandret seg?Hva er akkurat som før?

Å reise er en tilstand mer enn en handling. En jeg både liker og hater. Jeg blir alltid litt trist når jeg forlater et sted, selv om jeg vet jeg kommer tilbake om noen uker. Men det er trist og returnere også. Jeg har denne rare splittelsen i meg når det gjelder sted. Den er ikke alltid så tydelig, til daglig nesten borte. Men den blir kommer frem igjen når jeg forflytter meg. Som om jeg alltid blir dratt i to retninger.

Jeg vet ikke om pc'en blir med hjem (hvor er egentlig hjem?), så dette kan bli siste oppdatering på noen dager. Derfor åpner jeg to luker i dag.

Luke 18:

Jeg er glad for at jeg har en flott familie som venter på å få meg hjem.

Luke 19:

Jeg er glad jeg lever i en tidsalder der det er lett å forflytte seg raskt over store avstander.

Håper alle har fine førjulsdager, hvor enn dere er.