Om å se frem mot jul

Så var det over, og på tide å puste ut. Bedre følelse i dag enn på tirsdag, tross lite søvn og større oppgave. Jeg fant forresten ut av den plastfiguren, det var som jeg hadde trodd en lykkebringer. Og i dag var dama hyggelig og pratsom, og unngikk ikke blikket mitt lenger. Hun har vel forstått at jeg er snill likevel.

Siden sist har jeg blitt medlem av nok et styre. Jeg er herved personal og gruppeansvarlig i Immaturus Studentteater. Også jeg, som aldri har stått på en scene uten å synge... Men jeg kan vel være personalansvarlig for det! Jeg klarer jo aldri å si nei når folk spør meg om sånt.

I dag har jeg hatt juleverksted for meg selv. Jeg har lagd telys, av alle ting. Nå gleder jeg meg veldig til advent starter, og jeg kan henge opp julestjerne i vinduet og tenne lilla lys. Jeg er glad jeg enda kan kjenne den følelsen av forventning når det nærmer seg desember. Ikke forventning om pakker og overraskelser, som da jeg var mindre, men forventningen om gode dager, med julefred i huset, familien samlet, den samme maten vi spiser hvert år, godteri og fyr på peisen.

Jeg er glad for at jeg forbinder jul med positive ting, helt fra jeg var bitteliten. Jeg skulle ønske at alle andre hadde delt den følelsen med meg. Min favorittdag i jula er 1. juledag. Da er spenningen utløst på julaften, det hektiske er unnagjort, med vask og pynt. Det er dagen for ettertanke og for å være sammen med de man er glad i. Da jeg var lien var det dagen man lekte med alle de nye tingene man hadde fått, spilte nintendo med T og L.

Jeg håper at jeg klarer å formidle den følelsen videre om jeg noen gang får barn. Jeg håper at mine barn kan være like forventningsfulle når de har passert 20, og vel så det som jeg gjør.

Men det får vente enda noen dager.

Nå skal jeg endelig se film sammen med Å. Det har jeg planlagt lenge.