Eksamenstanker

I dag har jeg hatt den første eksamen dette semesteret. Og når man sitter der uten hel den store inspirasjonen, kan man jo ikke unngå at tankene flyr litt rundt, og oppmerksomheten blir avledet. Spesielt av alt det rare folk faktisk har med seg i sånne situasjoner.

En gutt som satt foran og til venstre for meg hadde prestert å ta med seg tre (minst) colabokser. Asså: Hva med å heller ta med én flaske? For det første måtte alle andre i rommet høre på den lyden av colaboks som åpnes. Knitring av matpapir er ingenting i sammenligning. Og for det andre så blir man jo veldig nysgjerrig på hva slags menneske dette er. Det er ikke vanlig proviant for en fire-timers eksamen akkurat.

En annen jente som satt rett foran meg (Hun prøver forresten også alltid å unngå blikket mitt. Hvorfor kommer jeg alltid borti sånne mennesker? Er det meg det er noe galt med?) hadde en plastfigur på pulten sin. En sånn type du får i kinder egg, bare at denn var litt større. Og da begynner jeg å lure igjen, hva betyr nå denne figuren? Er det lykkebringende å ta med seg en sånn ting?

På tirsdag, når jeg har min siste eksamen, skal jeg ta med meg masse merkelige ting å fylle opp plassen min med, så kan de andre studentene lure seg grønne på hva slags særing jeg er.

Lyspunktet med eksamen er jo selvfølgelig for meg alle pensjonist-eksamensvaktene. De er såååå søte! Og så tar de oppgaven sin så alvorlig alltid. Jeg blir så glad hver gang jeg er tom for papir, eller må på do, sånn at jeg kan tilkalle en av dem. Jeg vet jeg er litt rar på det området, de fleste synes vel det er bare irriterende. Men eksamen hadde ikke vært det samme uten dem asså...