Alice på nett: Film: Giganten

Det måtte jo komme, jeg skriver om film... Jeg skal ikke late som om jeg er en sånn bedreviter, det er det andre som gjør bedre enn meg. Men jeg studerer jo tross alt de greiene her.

Altså: Film!

Forrige uke så jeg "Giganten" igjen, for tredje gang. Jeg hadde time om dokumentar på Fana. Tre av elevene i klassen visste ikke hvem Erik Bye var (!), men etter timen kom følgende kommentar fra en av dem: "Nå vet jeg hvem han er, og jeg er glad i ham".

Som sagt var det tredje gangen jeg så filmen. Og den gjorde like stort inntrykk som første gang. For oss av den yngre generasjon er det vanskelig å få et riktig inntrykk av hvor stor denne mannen har vært i Norge, og hvor mye han har betydd. Likevel er det et uutslettelig uttrykk som sitter igjen etter å ha sett denne filmen.

Opptakene er gjort de tre siste årene Erik Bye levde. Og det er lett å se utviklingen hans i opptakene, hvordan han blir stadig dårligere. De siste klippene er filmet på sykehuset, tre uker før han døde. Det er ikke mye igjen av den to meter høye mannen, men selv i disse intervjuene klarer han ikke å la være å snakke om verdens urettferdihet, og sitt enorme engasjement for de fattigste og svakeste.

Vi får bli med på forberedelsene til de to siste konsertene han holdt noen sinne. En av dem tar sted på Smøla, av alle steder. I et lite samfunnshus på trøndelagskysten. For å bruke et veldig klisjéfyllt ord, vil jeg si det er gripende. Det er spesielt å se voksne menn gråte når den store mannen synger. Men det er også mye humor, spesielt i forholdet mellom Erik og pianisten hans, Willy Andresen. To eldre, noe slitne menn, der den ene mangler stemme, og den andre har en kjempebandasje på pianistfingeren sin.

Og så er det jo all musikken til Erik Bye som ligger under hele filmen. Jeg husker at den dagen han døde skulle jeg spille på morgensang på Fana. En av lærerne mente jeg burde spilt noe av Erik Bye. Jeg kunne ingen av sangene. Det er jeg litt lei meg for i dag.

Opplev filmen. Etter nevnte mediatime på Fana, fikk jeg følgende kommentar fra en av guttene: "Takk for en fantastisk film". Bedre kan det ikke sies.