Popkultur og høykultur

Det går mye i Carmen disse dagene. Det er den produksjonen jeg tenker på og lever for for tiden, dere må bære over med meg.

Carmen er en veldig kjent opera. Så kjent at deler av den dukker opp overalt hvor man ferdes. Mulig at jeg legger ekstra mye merke til det fordi jeg synger musikken daglig, men likevel... Her er noen eksempler på situasjoner der jeg har blitt ufrivillig eksponert for Carmenmusikk den siste tiden:

1: Reklame
Ingen har vel unngått å se IFA-reklamen der eksamensvakten bryter ut i sang? Teksten er noe sånt som "tro ikke at du kan lure meeeeg!". Melodien er "Toreador", fra Carmen. Og det er en annen reklame som går, der et glass med innhold står og vipper rundt og rundt, fortere og fortere, helt til innholdet nesten skvetter over kanten. Så kommer et tørkepapir og vikler seg rundt glasset, og det roer seg ned igjen. Akkompagnert av den ikke ukjente "Habanera", fra Carmen.

2: Utesteder
Her en kveld var jeg ute og drakk vin med noen andre fra operaen, og over høyttalerne strømer plutselig en av de mest kjente ariene til den mannlige hovedpersonen Don Jose. Kanskje ikke akkurat det vi aller helst ville høre etter øving... Og jeg er veldig fornøyd med at jeg kjente igjen musikken før dirigenten vår som var tilstede!

3: Film
I går svitsjet jeg tilfeldigvis innom filmen "Alle elsker Mary" da jeg kom hjem fra øving og ikke følte for noe annet enn å tilbringe resten av kvelden i sofaen. Og der var det igjen! I den smått legendariske scenen der Ted er på badet og "forbereder" seg til daten md Mary spilles intet mindre enn "Sigøynersangen" fra Carmen. Det var det man kan kalle en noe sær oppdagelse...


Og en gledelig overraskelse:
Jeg har fått post fra Betty! Resultatet dukker opp her om ikke så lenge...