Kunsten å slåss forsvarlig

Det er mange måter å lage en opera på. Og da tenker jeg på regi, scenogafi, og alt dette som man dekker med faguttryket mise-en-scene. Det kan spenne fra det veldig nøkterne til det moderne, fra at sangerne står mye rolig og fremfører musikken, til at det er masse action og bevegelse.

I vår versjon av Carmen er det mye av sistnevnte. Det er slåssing, uroligheter, opptøyer og folk dør, som de gjerne gjør i en opera.

Dette har medført ganske mange morsomme instrukser. Som f.eks. at jeg har blitt pålagt å rope stygge franske ord til en venninne i koret. Det er veldig gøy!

Og så har vi stage fighting'en. Vi slåss. Og det er ikke henstand når 20 damer begynner å gå løs på hverandre (Jeg har vært blåflekkete i flere uker). Min entré inn i denne kampen er at en annen dame i koret skal trekke meg inn på scenen etter håret. Og litt senere får håret mitt gjennomgå igjen, når jeg angriper en av sopranene, siden vi er på forskjellige lag. Det komiske her er at jeg har sceneslåss en gang før i hele mitt liv, og også da hadde det noe med håret mitt å gjøre.

Enten har jeg perfekt slåssehår, eller så er det noen som prøver å si meg noe...

Altså: Det finnes andre måter å hinte om at jeg trenger en ny frisyre, folkens!

Alt dette er selvfølgelig nøye koreografert av en veldig flink og erfaren fight director, som er veldig nøye på at ingen skal skade seg under disse stuntene. Det er svært lite skummelt om man bare gjør det hele riktig. Mottoet er "if it hurts, don't do it!"

Og så gøy som det er!