Å være med eller ikke med, det er spørsmålet!

Pre-post: Jeg registrerer at debatten om hvor OL 2018 eventuelt skal arrangeres fremdeles raser. Jeg poster derfor et innlegg av Klaus Joachim Sonstad som sto på trykk i adressas nettutgave for noen måneder siden. God lesning!

Det var på Lerkendal en søndag i høst jeg innså at Trondheim faktisk vil forsøke å få OL. Hadde vel hørt noen rykter om det tidligere, skjønt at noen bypatrioter har hatt litt lite å stelle med i tiden etter Trondheims 365 dager lange tusenårsbursdag i 1997, uten å forholde meg til det som noe annet enn tull og tøys og tåkeprat.

Men i pausen i kampen fikk styreleder Marvin Wiseth fra Trondheim 2018 slippe til nede ved gressmatta. Og da ble det med ett klart for meg at enkelte sanneligen mener alvor.

Over høyttaleranlegget ba Marvin om at publikum måtte sende en sms der det sto «Æ e med!» til et eller annet firesifret nummer

Hvorfor det? Var det første som slo meg. Hva skal han med en sms fra meg? Vil min eventuelle tekstmelding innvirke på resultatet? Og finnes det et nummer for de som stemmer nei?

Det gjorde det ikke, så vidt meg bekjent, men i ånden til selveste George «De som ikke er med oss, er mot oss» Bush, sto en snurt Marvin Wiseth noen dager senere frem i media og sa han syntes oppslutningen om OL-drømmen var skuffende slapp. Altfor få hadde tekstet ham «Æ e med!» siden denne tidsriktige begeistringskampanjen åpnet.

Du skal få en nms (newspaper message service) fra meg her og nå, Marvin: Æ e itj med.

Æ vil itj ha OL hit. Æ syns det e feil av oss å i det hele tatt prøv. Æ syns vi ska dropp kandidaturet vårres. Koz.

Kall meg upatriotisk, kall meg svikefull, kall meg festbrems, gammelmodig, gledesdreper og det dere vil: Jeg synes en annen landsdel i langt større behov for et felles sportslig, kulturelt, økonomisk, menneskelig, infrastrukturelt og geografisk settes på kartet-løft bør støttes av de som bor i eggets plomme, midt i Norges navle.

Nord-Norge og Tromsø bør bæres opp og frem av trønderne. De fortjener det. De trenger det. De ønsker det. De er sultne på OL.

Vi er stappmette, men vil likevel ha en sjokoladebit til.

Bare se på oss, se på Trondheim og Trøndelag: Vi har nettopp halt i land seriemesterskapet i fotball. Igjen. Vi har Norges best besøkte teater. Vi har de fineste jentene (årets frøken Norge er fra Trøndelag, og dessuten verdens vakreste Mona Grudt). En kvart av de nye gitarkameratene er trønder. . .han Askil Holm, du vet. Vi fant opp køfri-brikken. Det kryr av trøndere i regjeringen. Anne B. Ragde er Norges mest suksessrike forfatter for tiden (i hard- og paperback, på scenen og snart kinolerettet). Vi har de beste skiløperne, rockerne, kunstnerne, kaffe lattemakerne, forskerne og studentene - i alle fall sosialt. Vi har fått en ridder i Åge. Vi har Olavsfestdagene. Pirbadet. Nidarosdomen. Munkholmen. Festningen.

For å nevne noe. Og da har jeg ikke tatt med noe av alt som finnes ellers i Trøndelagen. Som Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal, Gaula laksefestival på Støren og Zebra kjøpesenter på Steinkjer. For eksempel.

Hva har så nordlendingene og Tromsø? Vel, de har en av sine på vei til Moss, siden han ikke lenger kunne være en av oss. De har et Tippeliga-lag som klorer seg fast nederst på tabellen, i snøkavet. De har det kølmørkt halve året. De har en unik filmfestival. Så bra er den at vi lagde en egen en. De har herlig humor og et vanvittig vakker landskap på alle kanter rundt sin bystolthet, det nordiske Paris. De har en drøm, en ekte drøm om OL i 2018.

I fraflyttingsspøkelset, distriktspolitikkens og det gode naboskapets navn: Hva i all verden skal vel vi med de olympiske vinterleker? Vi går da fortsatt rundt rusa på 1997-sprøyta, den som inkluderte et heidundrende ski-VM og en helt utrolig ettereffekt på by og beboere.

I 2017 blir Rosenborg Ballklub 100 år. Jeg forslår at vi tar festen da. RBK betaler, sant Skutle. Året etter reiser vi alle opp til der man ikkje alltid hugser at nokon faktisk bur, og melder oss som frivillige. Send sms: «Trøndere for Tromsø» til 2018.

Æ e med. E du?

TEKST: KLAUS JOACIM SONSTAD
Klaus DroForbi