Jeg elsker Carmen, Carmen elsker meg!

Det er høst i Bergen, og det betyr på'an igjen med opera. I fjor var det Tosca, i år er det kanskje verdens mest kjente opera, Carmen, som står på planen.

Jeg har vært på kostymeprøving dag. Og det er ikke småtteri vi skal ha på oss i denne oppsetningen. Fire forskjellige kostymer, der man skal forestille alt fra sigarettrøykende sigøyner, smugler, byfrøken og penere dame.

Men altså; når man skal til kostymeprøve, bør man ikke være bærer av plagsomme intimgrenser, merket jeg i dag. I fjor hadde vi nonnekostymer som stort sett så ut som en striesekk med belte. I år er det som sagt litt mer komplisert. Og vi har ikke lov til å ha noe under kostymet som er type moderne klær. Det vil si enkle singletter, eller bh'er.

Så man kan ikke nekte for at man føle seg i en litt utsatt posisjon når du står der i bar overkropp, kun iført et enormt skjørt der to damer driver og graver under for å justere lengde, omfang, knapper og hemper. Hvilke meninger man måtte ha om komfort er liksom ikke så viktig i sammenhengen. Kostymedamene hekter opp og igjen korsetter, snører igjen eller slakker opp bluser etter som det faller dem inn. Det er bare å henge med som best man kan.

Men det er jo unektelig ganske gøy også da. Og den ene kjolen jeg har fått tildelt er helt utrolig, med sånn enorm... kø, er det det det heter? Sånn som gjør at jeg får kjempestor rumpe ihvertfall. Og jeg skal ha hatt! Jeg, liksom...

Håper å kunne legge ut bilder fra forestillingen litt senere. Så får dere se selv.

Vi glær oss!